Lost in Gardermoen

Ja da har helga starta, helga som vi både har gleda oss til lenge men samtidig også grudd oss til. Første helga uten Storm. Vi e på tur til Bath i England i bryllup til Kristina og Sam. Vi e klar for festligheta og gjordt diverse forberedelsa for å stå i finstas, og ikke minst fiksa hjemmelagd kort, gave og skrevve tale. Det hele kommer til å bli begivenhetsrikt. Opp i det hele får vi ei hel helg kor vi kan kos oss helt aleina, sånn som i gamledaga. Det skal bli veldig godt.

Men så e vi jo veldig spent på kordan det vil gå med Storm. Kommer han til å vær trist å lei fordi vi ikke e der? Kommer han til å vær fornærma på oss? Vil han savn oss like mye som vi allerede savna han? Innerst inne vet æ jo at han kommer til å ha det helt supert hos bestemor og bestefar, og all den oppmerksomheta han vil ha. Det e vel mæst vi foreldran som har det værst. Det e rart å ikke vær i lamme han når man har vært i lamme han nesten hver eneste time av hannes lille liv.

Så nu sitt vi på Gardermoen, vi måtte jo ta første fly fra Tromsø og har 3-4 timers venting før neste flight. God tid med andre ord til å endevend taxfree'en og henfall i luksusfella. Har med andre ord svidd av enda en god slump denne uka... Trøsteshopping?