Jeg er en sylfide

Utrolig hva en joggetur gjør for psyken! Frøken Maria inviterte meg på joggetur og jeg takket med sjelvende stemme ja til det. Etter ikke å ha trent kondisjon siden før graviditeten var jeg rimelig spent på hvordan det stod til med formen. Maria er jo i tillegg politi og bare det øker prestasjonsangsten. Alt i alt må jeg si at turen gikk veldig bra. Vi jogga i rolig tempo med en dryg oppoverbakke på slutten, totalt litt over en halv time. Hadde kun en liten pause og var ikke helt oppe i maxpuls. Etterpå tok vi noen mageøvelser, bekkenøvelse og planken. Det gikk også bra, men de skrå magemusklene kjente jeg det veldig godt i, kanskje ikke så rart. I dag kjenner jeg det jo selvfølgelig veldig godt i lårene, men selvfølelsen er på topp og føler virkelig at dette var veldig godt. Nå har vi en avtale om en joggedate i uka, så får man prøve seg litt på egenhånd ellers.

Så da jeg sto opp i dag følte jeg meg som en sylfide, enda vekta sier det samme som i går og magen er like dvaskete. ;-)